The New Adventures of Old Christine

Elaine-karakteren fra "Seinfeld" har endelig blitt voksen.

I komiserien "The New Adventures of Old Christine" er det nesten som om vi møter Elaine ti år etter hennes mange overfladiske utsvevelser. Nå har hun omsider tatt steget inn i de voksnes rekker og prøver seg som ansvarlig alenemor som jobber hardt for å bevare stoltheten og holde maska under krevende omstendigheter etter at hun skilte lag med mannen sin, som har funnet seg en pen og langt yngre dame. Etter beste evne forsøker hun å balansere et tilfredsstillende singelliv med morsrollen, med vekslende hell og ofte morsomme utfall.

Fornøyelig og gjenkjennelig

Tilværelsen som alenemor er ikke alltid den enkleste.

Det er alltid litt uvant å se medlemmer av den sublime Seinfeld-kvartetten i andre omgivelser enn den nå så velkjente Manhattan-leiligheten, og disse rollefigurene vil nok alltid forbli skuespillernes alter ego i publikums bevissthet. Og da er det også et ganske smart trekk å lage en karakter som tillater Julie Luis-Dreyfus å spille ut mye av sitt innøvde Elaine-register, men som samtidig er tilført en anelse mer modenhet for å gjøre henne til en slags komisk eksponent for kvinnelig midtlivskrise-problematikk. Det er premisset i "New Adventures for Old Christine".

Og Luis-Dreyfus, som for øvrig må sies å holde seg meget godt for alderen, skaper så absolutt er fornøyelig karakter i denne Emmy-belønte rollen. Hun rangerer ganske sikkert i toppsjiktet av kvinnelige komiskuespillere med sin karakteristiske karikerende uttrykksmåte og velutviklede kroppsspråk-komikk. Alt kommer godt med i de mange pinlige og smått nedverdigende øyeblikkene underveis i serien.

Uanstrengt

Julie Luis-Dreyfus trekker med fordel noen "Seinfeld"-triks opp av komediehatten.

Denne første sesongen består av tretten 20-minutters episoder med lettfordøyelig situasjonskomikk. Humorstilen er i grunnen behagelig tilbakelent og uanstrengt. Selv om serien kanskje har et anstrøk av alvor, er det hele såpass "seinfeldsk" lettsindig og overfladisk at det aldri blir sutrete eller sentimentalt. Serien holder seg til en tilgjengelig og lettbent stil, og er dessuten forfriskende fri for panisk punchline-rytteri.

Den vanlige latteren fra live-publikumet som skal fortelle deg hva som er morsomt og hvor morsomt det er, er riktignok til stede også her, men heldigvis noe mindre påtrengende enn i diverse andre sitcom-serier og heldigvis mer proporsjonal til humoren.

Av ekstramateriale på disken finner vi for øvrig en tabbekavalkade bestående av glemte replikker, ukontrollerbare fnise-anfall og så videre. Slikt er alltid en fulltreffer når det gjelder humorverdi, i alle fall hos undertegnede. I tillegg finnes det en samling scener som av ulike grunner ble utelatt, samt passelig interessante intervjuer med Luis-Dreyfus og serieskaperen.

Konklusjon

"The New Adventures of Old Christine" er en frisk, lett, upretensiøs og ganske fornøyelig komiserie som ikke stikker seg nevneverdig ut verken i den ene eller den andre retningen i forhold til etablerte sitcom-konvensjoner. Likevel har den mange artige øyeblikk som de Seinfeld-nostalgiske nok setter pris på i påvente av en eventuell gjenforening.