Når nettene blir lyse og varmen setter inn, trigges tørsten. Nyt alkoholen din med måtehold, og du kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdom. Vær likevel obs på faren for andre skader.
«GI STERK DRIKK til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen». Mange kjenner kanskje til sitatet fra Salomos ordspråk, og oppfordringen gir helt klart en mening i øyeblikket.
De fleste vet dessuten at vi verken trenger å være bedrøvet eller undergangen nær for å nyte den tørre hvite, runde røde, sprudlende champagnen eller kalde pilsen. Alkohol benyttes flittig både i glede og sorg. Virkningen blir stort sett den samme uansett humør, den får oss til å nyte øyeblikket.
De psykiske- og fysiske ettervirkningene dagen derpå eller på lengre sikt, kan imidlertid være veldig nedbrytende. Lengre dager og lyse kvelder vekker uansett lysten på et glass med litt kald promille; enten det er fra balkongen midt i byen, en stor deilig hage eller på uterestaurant blant masse folk, så smaker det fortreffelig godt.
Og du kan trolig nyte glasset ditt med god samvittighet, så lenge det gjøres med måtehold. Flere vitenskapelige undersøkelser, blant annet foretatt av overlege Ulrik Becker ved Alkoholenheden Hvidovre Hospital i Danmark, viser at personer som er totalavholdende, har høyere risiko for hjertesykdom enn de med moderat forbruk. Forskere omkring greier likevel ikke å bli helt enige om dette stemmer. Ettersom det er individuelt hva vi tåler. Og selv om måtehold reduserer faren for hjerte- og karsykdommer, kan alkoholbruk øke risikoen for kreft.
I utgangspunktet innebærer måtehold mellom en og fjorten alkoholgjenstander per uke, skal vi tro Beckers koordinatsystem. Bikker det over fjorten, øker dødeligheten. Risikoen for skader på indre organer øker dessuten ved inntak av tre alkoholenheter eller gjenstander daglig.
En gjenstand tilsvarer 12 gram alkohol, et glass pils eller et glass vin. En fl aske vin tilsvarer rundt sju gjenstander. Det betyr at du ifølge Becker kan drikke inntil to flasker vin i uka uten at det i utgangspunktet skal være noen fare.
De antioksidative egenskapene i vinen sørger for at det farlige LDLkolesterolet (low density lipoprotein) ikke blir oksidert. Det er nemlig den oksiderte formen av LDL som skaper propp og trombose. Dette fører igjen til infarkt og vevsdød. Og i verste fall hjertesvikt med eventuell stans.
Samtidig vil alkohol i moderate doser, øke HDL-kolesterolet (high density lipoprotein). Sistnevnte blir i motsetning til LDL, regnet som «det gode kolesterolet» og fungerer som karveggenes renovatør fordi det sørger for at ikke karene våre skades og beskytter dermed mot hjerte- og karsykdom.
Dette samstemmer med gamle patologer, som erfarte at pasienter med stort inntak av alkohol, ofte hadde påfallende rene kar uten plakk. De døde kanskje av kronisk leversykdom og åreknuter i spiserøret, men karene var påfallende rene. Også vitenskapelige erfaringer fra senere tid, viser at så er tilfellet.
Divisjonsdirektør for rettstoksikologi og rusmiddelforskning ved Folkehelseinstituttet, professor Jørg Mørland, er imidlertid litt skeptisk og hevder det er vanskelig å angi noen grense for daglig alkoholinntak.
- En eventuell positiv effekt avhenger av alder og kjønn. Og resultatene er ikke nødvendigvis så gunstige som flere undersøkelser antyder, spesielt ikke i forhold til personer som alltid har drukket lite eller ingenting, sier Mørland.
Han er tvilende til den positive effekten av alkohol og hevder det er en risiko for økning i uheldige virkninger hos alle med lavere konsum.
- Problemet med de store epidemiologiske studiene som har påvist at null-konsum gir dårligere prognose enn litt konsum, er at de ikke har klassifisert årsakene til nullkonsumet godt nok. Det er ofte syke og eks-alkoholikere blant nullkonsumentene. Disse har ofte økt sykdomsrisiko. Derved blir dødeligheten i null-konsumgruppen kunstig forhøyet. Alle alkoholsorter øker dessuten blodtrykket, sier Mørland.
Skader etter alkohol er uansett ingen stor folkesykdom. 700-800 tilfeller av leverskader som følge av alkohol, behandles hvert år. Av de som drikker en flaske vin eller mer per dag, får 1/3 skrumplever. Samtidig reduserer faktisk kaffe risikoen for å dø av skrumplever med 40 prosent. Drikker du tre kopper kaffe hver dag, kan risikoen for å dø av skrumplever nesten halveres.
Vær likevel bevisst på at det ikke bare er leveren som kan få gjennomgå, dersom du tøyer måteholdet. Alkohol har også skadevirkninger på nyrer, hjerte, nervesystem, mage-, tarm og bloddannende organer. Og promille kan gi fosterskader. Det er ifølge Mørland, ikke fastsatt noen sikker nedre grense for hvor mye gravide kan konsumere. Derfor anbefales totalavhold. Er du kvinne i overgangsalderen, bør du dessuten holde deg unna alkohol hvis du benytter hormonerstatningsterapi. En kombinasjon kan nemlig øke risikoen for brystkreft med inntil 80 prosent.
Kvinner blir for øvrig stadig hardere på flaska, og har doblet konsumet de siste 30 årene. Følgene er økt toleranse i forhold til effekten. Hvis dere som par deler en flaske hvit eller rød, er det i de fleste tilfeller slik at mannen bør få to tredeler mens den kvinnelige halvdel en tredel, dersom dere har problemer med å la den siste tredelen stå igjen. Men at kvinnen har mer kroppsfett og mindre muskelmasse, har ifølge Mørland liten betydning for forbrenningen.
- Menn og kvinner forbrenner alkoholen nesten like raskt, men dersom en mann og en kvinne drikker samme mengde alkohol, vil som oftest kvinnen få høyere promille, sier Mørland.
Likestillingen har dermed ikke nådd flaska riktig ennå. Menn drikker fortsatt dobbelt så mye som kvinner, ifølge forsker på befolkningens alkoholvaner, Sturla Nordlund ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). Og konsumet er stadig størst i Oslo og Akershus.
Vin etter behov har uansett satt sitt preg på mennesket fra før kristen tid og avholdssaken finner paradoksalt nok liten støtte i den hellige skrift, selv om religiøsitet er blant de fremste argumentene for avholdsfolket. De fleste kjenner vel til historien om bryllupet i Kanan, hvor Jesus gjorde vann til vin for å ha nok til alle. Som en avholdsprest fra Sørvestlandet i sin tid uttalte: «Ja eg veit det, men eg likar det ikkje».
(Foto: Colourbox)
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaktør Kristin Thilesen.
Ansvarlig redaktør for innholdet på forbrukerportalen er Irene Solberg. Ansvarlig redaktør for Forbruker-rapporten er Jarle Oppedal.
Syndikerte nyheter (RSS & ATOM)